| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Manuskriptbeskrivelse til Kjærlighedens Komedie
skrevet av Tone Modalsli
1. UBIT MS OCT. 375
Egenhendig arbeidsmanuskript. Egenhendig leggnummerering 1–17, samt fem blad som senere er delvis paginert 57–65. De 17 leggene er i HU 4 kalt A, sidene 57–[66] er kalt B. Manuskriptet er utførlig omtalt i Landmark 1928 (om Landmark, se Hender og skrift nedenfor).
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Legg 1–17 med de fem bladene s. 57–[66] inneholder skuespillets tekst, tilsvarende teksten fra og med Falks replikk (HIS 4, 
). Det er et brudd i teksten mellom legg 2 og 3 på grunn av manglende tekst (i den trykte teksten elleve replikklinjer) (Landmark 1928, 3). Et stykke ned på siste side i legg 2 står det et kryss som trolig indikerer at noe skulle føyes inn. Den manglende supplerende teksten kan ha gjentatt de siste replikkene på siden (disse replikkene er ikke strøket over) og fortsatt med tekst tilsvarende de elleve linjene. For øvrig er teksten fullstendig, men ikke identisk med den trykte. Det er tilsynelatende brudd i legg 13 etter bl. [3]v og mellom legg 16 og 17. I legg 13 er bl. [2] og [3] lagt inn som tilleggstekst i det opprinnelige legget; et kryss øverst på bl. [2]r korresponderer med et kryss i margen midt på leggets bl. [1]v, der tilleggsteksten skal flettes inn; teksten nederst på bl. [1]v fortsetter på bl. [4]r. I legg 16 er bare øvre del av siste blads rectoside (bl. [4]r) beskrevet; resten av bladet er fylt opp av loddrett bølgestrek. Men et kryss i margen ved teksten på bl. [4]r og et korresponderende kryss på leggets bl. [3]v viser at teksten på bl. [4]r skal flyttes dit; teksten nederst på bl. [3]v fortsetter i legg 17. På bl. [3]r i legg 3 har Ibsen satt store parenteser rundt blanke linjer, trolig beregnet på sceneanvisninger som han skulle skrive inn senere.
). Det er et brudd i teksten mellom legg 2 og 3 på grunn av manglende tekst (i den trykte teksten elleve replikklinjer) (Landmark 1928, 3). Et stykke ned på siste side i legg 2 står det et kryss som trolig indikerer at noe skulle føyes inn. Den manglende supplerende teksten kan ha gjentatt de siste replikkene på siden (disse replikkene er ikke strøket over) og fortsatt med tekst tilsvarende de elleve linjene. For øvrig er teksten fullstendig, men ikke identisk med den trykte. Det er tilsynelatende brudd i legg 13 etter bl. [3]v og mellom legg 16 og 17. I legg 13 er bl. [2] og [3] lagt inn som tilleggstekst i det opprinnelige legget; et kryss øverst på bl. [2]r korresponderer med et kryss i margen midt på leggets bl. [1]v, der tilleggsteksten skal flettes inn; teksten nederst på bl. [1]v fortsetter på bl. [4]r. I legg 16 er bare øvre del av siste blads rectoside (bl. [4]r) beskrevet; resten av bladet er fylt opp av loddrett bølgestrek. Men et kryss i margen ved teksten på bl. [4]r og et korresponderende kryss på leggets bl. [3]v viser at teksten på bl. [4]r skal flyttes dit; teksten nederst på bl. [3]v fortsetter i legg 17. På bl. [3]r i legg 3 har Ibsen satt store parenteser rundt blanke linjer, trolig beregnet på sceneanvisninger som han skulle skrive inn senere.Manuskriptet mangler tittelblad, personliste, innledende sceneanvisning og den trykte tekstens begynnelse (visen). Med henvisning til Landmark påpeker HU (4, 276) at første side i første legg er nummerert 1, og at visen allerede fantes i manuskriptet «Svanhild» (NBO Ms.4° 926) og følgelig ikke trengte å bli skrevet på nytt, og synes dermed som Landmark å kunne slå fast at manuskriptet ikke mangler noe her. Men når det gjelder tittelblad og personliste, er det verdt å merke seg at arbeidsmanuskriptet til Brand (KBK Collin 262, 4°, I.1.1) fra 1865 har tittelblad og personliste på to blad foran det legget som Ibsen har nummerert 1; det kan derfor tenkes at også UBiT Ms Oct. 375 har hatt slike blad foran første legg.
Fra og med legg 13 (tredje akt) forekommer bruk av dobbeltkonsonant etter kort vokal, hovedsakelig i utlyd (Landmark 1928, 16; HU 4, 275). På leggets bl. [1]v brukes «Tak», på bl. [6]v «Takk», på bl. [4]r «Stopp», på [5]r «let», «slet», «blot», men på [5]v «kjækk».
De fem bladene (s. 57–[66]) inneholder noe senere versjoner av deler av teksten i leggene. Landmark har lagt disse bladene i to omslag og kalt dem «Omarbeidelse Nr. 1. P. 57–62» og «Omarbeidelse nr. 2. Pag. 63–66» og på løse lapper notert at den første lå mellom «pag. 22 og 23», dvs. mellom de to første bladene i legg 4, den andre mellom «pag. 52 og 53», dvs. mellom legg 7 og 8. S. 57–[62] inneholder erstatningstekst til legg 4, bl. [1]r fra begynnelsen av tredje scene til og med legg 6, bl. [1], sceneanvisningen midt på siden. Bare begynnelsen av den opprinnelige teksten er strøket over (nedre halvdel av første og hele annen side i legg 4). Rettelser i teksten bl.a. i legg 4, bl. [3]v er tatt til følge, og et sted på s. 59 er en replikklinje erstattet med «o. s. v.», den fulle teksten finnes i legg 4, bl. [3]v. S. 63–[66] erstatter tekst i legg 7, bl. [4]. En del av teksten er tatt fra legg 5; en sceneanvisning på s. [66] er antydet bare med ordenes forbokstaver, den fulle teksten finnes i legg 5, bl. [2]v. I disse omarbeidelsene har ikke Ibsen brukt dobbeltkonsonant i utlyd etter kort vokal, det kan tyde på at de er skrevet før han begynte på tredje akt (HU 4, 275).
Manuskriptet bygger på manuskriptet «Svanhild» (NBO Ms.4° 926), jf. Landmark 1928, 4–5 og HU 4, 133. På bl. [1]v i legg 8 er sangen «Jeg spiler min Vinge» (HIS 4, ) bare antydet med første linje, for resten av teksten står «o. s. v». Denne sangen finnes ikke foran i manuskriptet, heller ikke i det som er bevart av Svanhild; Ibsens «o. s. v» kan derfor være et indisium på at det har eksistert et tapt manuskript (Landmark 1928, 11). Noen av verslinjene i diktet er riktignok tidligere brukt i diktet «En Livsvaar» fra 1858 (HU 14, 226), men i avvikende form, og de passer ikke inn som erstatning for «o. s. v».
) bare antydet med første linje, for resten av teksten står «o. s. v». Denne sangen finnes ikke foran i manuskriptet, heller ikke i det som er bevart av Svanhild; Ibsens «o. s. v» kan derfor være et indisium på at det har eksistert et tapt manuskript (Landmark 1928, 11). Noen av verslinjene i diktet er riktignok tidligere brukt i diktet «En Livsvaar» fra 1858 (HU 14, 226), men i avvikende form, og de passer ikke inn som erstatning for «o. s. v».Noen steder i manuskriptet er førsteutgavens sidetall satt til, trolig av Landmark.
DATERING.
Manuskriptet må være skrevet sommeren og høsten 1862. De fem bladene med erstatningstekst til deler av første akt (s. 57–[66]) ble trolig skrevet etter Ibsens hjemkomst fra Vestlandet i begynnelsen av august, jf. Tilblivelse ovenfor.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 17 legg. Leggene har fire blad (to dobbeltblad), med to unntak: Legg 2 består av bare to blad (ett dobbeltblad) og legg 13 av seks blad (tre dobbeltblad). At legg 13 har seks blad, skyldes at Ibsen har lagt inn et dobbeltblad (bl. [2]–[3]) med tilleggstekst. Ibsen har nummerert leggene 1–17 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side.
De fem bladene med omarbeidelser ligger nå i Landmarks to omslag etter de 17 leggene, sammen med Landmarks lapper om hvor bladene opprinnelig lå, jf. Innhold og genetisk status ovenfor. Det er uvisst hvorfor de fem bladene er paginert 57–65. Sidetallene finnes bare på rectosidene. Tallet 57 er bare så vidt leselig, tallet 59 også svakt. I alt har manuskriptet 73 blad, dertil kommer Landmarks to lapper. Siste side i legg 17 er blank, alle andre av Ibsens sider er beskrevne (eventuelt med bølgestrek, se Hender og skrift nedenfor). Sidestørrelsen varierer noe. Legg 2 synes klippet til i nedre kant.
Hele manuskriptet, inklusive s. 57–[66], har vært bundet inn, trolig var det gjort av Boeck (jf. Proveniens nedenfor). Ifølge Landmark (1928, 13) ble leggene løsnet fra bindet i 1926. Bindet ligger nå løst rundt manuskriptet. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt og gult med innslag av rødt. Rygg og hjørner er i brunt skinn med svart marmorert mønster. Ryggen har rødt tittelfelt med gulltrykk, også andre dekorasjoner i gull. Bindet måler 177 × 221 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Forsatspapiret er lyst blågrønt og melert, flybladet foran og bak er gulaktig. S. 57–[66] ligger nå etter bakre flyblad. Heftetråden er gulaktig. Se Landmark 1928, 2–3 for nærmere beskrivelse av bindet og redegjørelse for dets historie.
TILSTAND.
Alle bladene har hakk i ryggen etter innbindingen. Legg 1–11 er løsnet fra hverandre (men legg 2 og 3 er limt sammen i ryggen); heftetråden er borte. I noen av disse leggene er bladene limt sammen i ryggen, mens de i andre har løsnet fra hverandre. Legg 12–17 er fortsatt heftet og limt sammen. Bladene har noen flekker, og særlig ytterkantene har skader. Det løse bindet er noe slitt.
PAPIR.
Manuskriptet har trolig fire slags gulaktig papir.Beskrivelsen er basert på det subjektive visuelle og taktile inntrykk.
Legg 1–4, 6, 11, 12: Papiret har bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 173 × 212 mm, med mindre variasjoner. Legg 2 er ca. 209 mm høyt.
Legg 5, 7, 14, s. 57–[66]: Papiret er noe tynnere og lysere, har ikke bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 171 × 215 mm, med mindre variasjoner.
Legg 8–10, 15–17: Papiret har en litt annen farvenyanse og er noe tykkere enn i legg 5 osv., har ikke bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 173 × 215 mm.
Legg 13: Papiret virker noe tykkere enn i legg 5 osv., men tynnere enn i legg 8 osv., er mørkere gulaktig, har ikke bunn- og kjedelinjer. Siden måler ca. 171 × 215 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt. I legg 10, bl. [4]r har Ibsen utført en rettelse med blyant. Landmark har skrevet med blekk utenpå de to omslagene; hans to lapper er skrevet med blyant. De tilføyde sidetallene fra førsteutgaven er med blyant, likedan sidetallene 57–65.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er overveiende høyrehellende og til dels svært skjødesløs, med mange rettelser, strykninger, tilføyelser og tekstflyttinger. Flere steder har han tilføyd tekst på langs i margen. Han har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, men dette er ikke gjennomført. Han har tegnet en krusedull mellom annen og tredje akt. I legg 16 er nedre del av bl. [4]r og hele bl. [4]v fylt opp av en loddrett krøllstrek.
2. Johan Daniel Landmark: Landmarks skrift på de to lappene og omslagene er tydelig. Landmark (1876–1938) var fra 1915 bibliotekar i det daværende Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek (nå Gunnerusbiblioteket, UBiT). Det kan være han som har satt til sidetallene 57–65. Hans håndskrift finnes blant annet i hans brev til Francis Bull (NBO Brevs. 435).
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på manuskriptets første og siste blad (legg 1, bl. [1]r og legg 17, bl. [4]v) og på de to omslagene rundt s. 57–[66], dessuten på innsiden av forpermen, som også har Thorvald Boecks ex libris. På innsiden av bakpermen er det skrevet «Mscr. Boeck 8».
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Gunnerusbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim. Det finnes i Thorvald Boecks brev- og autografsamling. Biblioteket kjøpte samlingen av Boeck i 1899. Landmark 1928, 1–3 diskuterer hvordan manuskriptet kunne være kommet i Boecks besittelse.
2. NBO MS.4° 1394
Egenhendig renskrevet arbeidsmanuskript til fire replikker. Ett blad, tekstsiden er egenhendig paginert 17. Innbundet. Manuskriptet er utførlig omtalt i Bakken 1931.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder i renskrift fire replikker fra første akt (HIS 4, ). Den siste replikken er tillagt Falk, ikke Lind som i den trykte teksten. Falks korte replikk (som finnes både i manuskript 1 og i førstetrykket) «Ja, men jeg mener, har Du tænkt lidt fremad» ( ) mangler, og de to siste replikkene i manuskriptet henger dermed ikke sammen. Det tyder på at den korte replikken er uteglemt. I siste linje i første replikk står det «Lyset» i stedet for førsteutgavens (og arbeidsmanuskriptets, manuskript 1) «Lykken». Bakken påpeker disse uoverensstemmelsene og mener at manuskriptet må være en del av det tapte trykkmanuskriptet, ikke et kassert blad, og at de to feilene først ble rettet i en korrektur av trykket. Det synes imidlertid vel så rimelig å anta at bladet er kassert og erstattet av en riktig versjon i (det tapte) trykkmanuskriptet. At siden er paginert, kan forklares med at den eventuelt tilsvarer s. 17 i trykkmanuskriptet. Bladet har i hvert fall inngått i en større sammenheng. Bakken mener videre at selve bladets eksistens er et indisium på at det tilhørte det endelige trykkmanuskriptet. Men siden dette er gått tapt, er det mer sannsynlig at et kassert blad ved tilfeldigheter kan ha blitt bevart, enn at bare ett blad av et helt manuskript skulle ha overlevd. At bladets versoside er blank, peker i samme retning; i det som er bevart av Ibsens manuskripter fra 1850- og -60-årene (bl.a. trykkmanuskriptene til Brand og Peer Gynt fra 1865 og 1867), skriver Ibsen som regel på begge sider av bladet.
). Den siste replikken er tillagt Falk, ikke Lind som i den trykte teksten. Falks korte replikk (som finnes både i manuskript 1 og i førstetrykket) «Ja, men jeg mener, har Du tænkt lidt fremad» ( ) mangler, og de to siste replikkene i manuskriptet henger dermed ikke sammen. Det tyder på at den korte replikken er uteglemt. I siste linje i første replikk står det «Lyset» i stedet for førsteutgavens (og arbeidsmanuskriptets, manuskript 1) «Lykken». Bakken påpeker disse uoverensstemmelsene og mener at manuskriptet må være en del av det tapte trykkmanuskriptet, ikke et kassert blad, og at de to feilene først ble rettet i en korrektur av trykket. Det synes imidlertid vel så rimelig å anta at bladet er kassert og erstattet av en riktig versjon i (det tapte) trykkmanuskriptet. At siden er paginert, kan forklares med at den eventuelt tilsvarer s. 17 i trykkmanuskriptet. Bladet har i hvert fall inngått i en større sammenheng. Bakken mener videre at selve bladets eksistens er et indisium på at det tilhørte det endelige trykkmanuskriptet. Men siden dette er gått tapt, er det mer sannsynlig at et kassert blad ved tilfeldigheter kan ha blitt bevart, enn at bare ett blad av et helt manuskript skulle ha overlevd. At bladets versoside er blank, peker i samme retning; i det som er bevart av Ibsens manuskripter fra 1850- og -60-årene (bl.a. trykkmanuskriptene til Brand og Peer Gynt fra 1865 og 1867), skriver Ibsen som regel på begge sider av bladet.Manuskriptets tekst følger arbeidsmanuskriptets; rettelsene der er tatt til følge, men med avvik hovedsakelig i tegnsetting. Det er derfor sannsynlig at det (og dermed det tapte trykkmanuskriptet) er skrevet på grunnlag av arbeidsmanuskriptet.
DATERING.
Manuskriptet må være skrevet i 1862, senere enn arbeidsmanuskriptet (manuskript 1).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett blad med tekst på en side. Bladet er bundet inn av biblioteket. Bindet måler ca. 202 × 236 mm. Ryggen er i rød shirting. Permene har overtrekkspapir marmorert i grått. Forsatspapiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Det er et gulaktig flyblad foran manuskriptet. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Manuskriptet har vært brettet tvers over midten av bladet og har rifter bl.a. i bretten. På versosiden er hele denne bretten og en rift nederst samt ytterkanten og deler av nedre kant reparert/forsterket med gjennomsiktig papir. Manuskriptet er stedvis misfarvet, har skrukker og er skittent. Versosiden er særlig skitten. Skriften har delvis smittet over til flybladet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer. Siden måler 195 × 232 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Sidetallet er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
Skriften er høyrehellende og omhyggelig. Sidetallet kan være Ibsens egenhendige, men dette er noe usikkert. Jf. Bakken 1931, som sier at det er skrevet av Ibsen.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på forpermen, signaturen også på manuskriptets tekstside og på innsiden av forpermen.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble ifølge bibliotekets tilvekstprotokoll funnet under opprydning i første halvår 1931.
3. NBO MS.8° 955
Trykt eksemplar av første utgave av Kjærlighedens Komedie
(1862), med rettelser av Ibsen (og Frederik Hegel) til annen utgave (1867), brukt som trykkmanuskript til denne.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Bladet mellom tittelbladet og s. [5], med tittel og liste over «Personerne», mangler. Eksemplaret er gjennomrettet. Rettelsene gjelder overgang til liten forbokstav i substantivene og andre trekk ved ortografi og tegnsetting, men i ikke liten grad også ordvalg m.m. I noen få tilfeller er hele linjer eller replikker endret. Jf. Ibsens brev til Hegel 22. og 24. august 1866 og Tekstkritisk redegjørelse ovenfor. En utgaveopplysning på tittelsiden er føyd til av Hegel. Øverst på samme side er det en kraftig overstrykning; det som står under, er ved hjelp av infrarød fotografering lest som «SKANDINAVERNES BIBLIOTHEK I ROM»; rundt dette står det en tegnet ramme. (Det er vanskelig å se om dette utelukkende er håndskrevet, eller om det er skrevet oppå et stempel.) Eksemplaret må være det som Ibsen 25. august 1866 lånte i biblioteket i Den Skandinaviske Forening (jf. HIS 12k, 302). Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg.
DATERING.
Ibsen må ha begynt med rettearbeidet senest 24. august 1866 og ha vært ferdig 5. oktober, jf. Tekstkritisk redegjørelse ovenfor med henvisning til brev til Hegel disse datoer.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett bind (trykt bok). Boken har 140 paginerte sider. Pagineringen løper fra 6 til 140, med utelatelse av sidetall ved begynnelsen av aktene. Første akt begynner på s. [5], foran er det i dette eksemplaret bare ett upaginert blad, tittelbladet. Jf. beskrivelse av et annet eksemplar av samme utgave under Tekstkritisk redegjørelse ovenfor. Boken er håndinnbundet av bokbinderfirmaet Refsum; firmaets stempel finnes på versosiden av fremre forsatsblad. Bindet måler ca. 150 × 215 mm. Rygg og hjørner er i rødt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen. Permene har overtrekkspapir med mønster i rødt, sort og grått. Forsatspapiret er marmorert i brunt og beige. Mellom bokblokken og fremre og bakre forsatsblad er et gulaktig dobbelt flyblad med det ene bladet (den ene halvdelen av dobbeltbladet) limt sammen med respektive forsatsblad. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Ett blad foran s. [5] mangler. Noen blad er delvis løse. Særlig første tekstside (s. [5]) er misfarvet og skitten. Det finnes mange fingermerker, også andre flekker.
PAPIR.
Papiret er gulaktig, noe stivt. Siden måler 138 × 209 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Alle rettelsene er utført med blekk. Skriftbildet i Ibsens rettelser er nærmest sort, overstrykningene på tittelsiden synes å ha samme farve. I Hegels tilføyelse er skriftbildet mer brunlig.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er høyrehellende og omhyggelig. Strykningene er utført med tette skråstreker.
2. Frederik Hegel: Hegels utgaveopplysning på tittelsiden er tydelig skrevet.
3. Det er uvisst hvem som har foretatt den kraftige overstrykningen øverst på tittelsiden.
4. Settermarkeringene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på ryggen og på versosiden av tittelbladet.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) mottok det som gave fra Ejnar Levison, København, i 1931.
4. NBO MS.8° 955A
Egenhendig trykkmanuskript til forord i annen utgave av Kjærlighedens Komedie
(1867). Ett dobbeltblad. På s. [1]: «Till anden Udgave.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder renskrevet fullstendig tekst til forordet, slik det ble trykt i annen utgave, med enkelte egenhendige rettelser. Rettelsen «tillæge» > «tillægge» på første side er Hegels; ifølge hans brevkonsept 25. januar 1867 spør han Ibsen om «tillæge» kan være riktig, og sier at han vil sette til «et g»
(KBK NKS 3742, 4°, II, jf. Ibsens brev til Hegel 27. mars 1867). Dette bekrefter at manuskriptet må være trykkmanuskriptet. Også proveniensen (se nedenfor) taler for dette: Nasjonalbibliotekets øvrige Ibsen-manuskripter med denne proveniens er alle trykkmanuskripter.
DATERING.
S. [3]: «Rom, i Januar 1867». Manuskriptet ble sendt til Hegel i brev 5. januar 1867.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett dobbeltblad med tekst på de tre første sider. Siste side er blank.
TILSTAND.
Manuskriptet har vært brettet og har mindre rifter i brettene. Dobbeltbladet er i ferd med å gå fra hverandre i ryggfalsen. Første blad har flere hull nede til høyre (sett fra første side) med tap av bokstav(deler) på s. [1]; det andre bladet har to mindre hull på tilsvarende sted. Det andre bladet har dessuten noen hull oppe til høyre (sett fra tekstsiden), uten teksttap. Papiret rundt dette hullet er tynnere, og versosiden (s. [4]) har her limrester. En rift i første blad er delvis reparert med gjennomsiktig limbånd på s. [2]. Det finnes også andre mindre skader og flekker.
PAPIR.
Papiret er blågrått, tynt, med vannmerke (DE CANSON). Siden måler 131 × 208 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Hegels rettelse synes å være utført med noe mørkere blekk.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er høyrehellende og omhyggelig.
2. Frederik Hegel: Hegels rettelse er tydelig skrevet.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på s. [4].
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) mottok det som gave fra Ejnar Levison, København, i 1931.
5. NBO MS.8° 1922
Trykt eksemplar av annen utgave av Kjærlighedens Komedie
(1867), med rettelser av Ibsen til tredje utgave (1873), brukt som trykkmanuskript til denne.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Forordet mangler. Eksemplaret er gjennomrettet. Rettelsene er hovedsakelig ortografiske, i samsvar med Ibsens norm fra 1870 av (jf. Tekstkritisk redegjørelse ovenfor), og er markert ved streker og tegn i selve teksten, i bare få tilfeller av korrekturer i margen (gjelder da bokstaver, på tittelsiden også ord). Jf. Ibsens brev til Hegel 6. februar 1873, der han sier at han retter «ortografien og nogle enkeltheder». Rettelsene som består av bokstaver, synes å være skrevet av Ibsen, men det kan ikke helt utelukkes at håndskriften er Sigurd Ibsens. Ifølge Bergliot Ibsen (1948, 24) leste han allerede som elleveåring korrektur på sin fars bøker, og han har trolig medvirket i tilsvarende arbeid i et eksemplar av Hærmændene paa Helgeland samme år, jf. HIS 3k, 227. Når det gjelder alle korrekturtegnene, er det ikke mulig å avgjøre om de er satt der av Ibsen eller av Sigurd. Ordlyden i det nevnte brevet til Hegel kan tyde på at Ibsen har gjort arbeidet selv: «jeg anvender mine aftener dertil». Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg.
DATERING.
Ibsen må ha begynt på arbeidet før 6. februar 1873 (jf. brevet til Hegel denne dato).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett bind (trykt bok). Boken har 164 paginerte sider. Pagineringen begynner med «Første akt» (s. [1]) og løper fra 2 til 164, med utelatelse av sidetall ved begynnelsen av aktene. Foran s. [1] er det i dette eksemplaret tre upaginerte blad, først tittelbladet, så tittelen og deretter «De handlende»; versosidene av disse tre bladene er blanke. Eksemplaret mangler bladet med Ibsens forord, som i andre eksemplarer av samme utgave står mellom tittelbladet og tittelen. Det er ikke mulig å se om dette bladet er revet ut. S. 85–92 er noe ujevnt skåret til i nedre kant og er kortere enn øvrige blad i boken. Bindet måler ca. 120 × 178 mm. Rygg og hjørner er i rødt skinn, bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen, som også har dekorasjoner i gull. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt og grønt. Forsatspapiret er gulaktig. Kapitelbåndet er i rødt og hvitt. Snittet er rødspettet. Heftetråden er gulaktig.
TILSTAND.
Bokblokken har vært foldet på langs, omtrent midt på sidene. S. 81/82 og 95/96 har rifter. Det finnes mange fingermerker, også andre flekker. Papiret er stedvis misfarvet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 112 × 172 mm. S. 85–92 er 168 mm høye.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Alle rettelsene er utført med blekk. Skriftbildet er nærmest sort. Settermarkeringene er dels med sort, dels med fiolett blekk. Det finnes noen få blyantstreker.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen (og eventuelt Sigurd Ibsen): Korrekturtegnene og bokstavene er tydelig skrevet. Bokstavene og de få ordene er rette eller svakt venstrehellende.
2. Settermarkeringene.
3. Det er uvisst hvem som har satt til blyantstrekene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på ryggen og på rectosiden av fremre forsatsblad, katalogsignaturen på innsiden av forpermen.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble overført til Håndskriftsamlingen fra det daværende universitetsbiblioteks Norske avdeling i 1956.
6. NBO MS.8° 1529
Trykt eksemplar av femte utgave av Kjærlighedens Komedie
(1884), med innførte rettelser og strykninger som ifølge et notat av Harald Molander på smusstittelsiden er i samsvar med Ibsens tilrettelegging av teksten i 1887 for oppførelse på Det kongelige Theater i København.
Det er ikke tatt hensyn til dette eksemplaret ved tekstetableringen. Det blir derfor ikke fullstendig beskrevet. Jf. Tekstkritisk redegjørelse ovenfor med gjengivelse av Molanders notat og diskusjon av det mulige forelegget for rettelsene/strykningene.
Boken er fullstendig. Rettelsene og de fleste strykningene er omhyggelig utført med blekk. Noen få steder er tekst bare rammet inn eller markert på annen måte uten at den er strøket, til dels med et spørsmålstegn i margen. Det finnes noen strykninger med rød blyant, disse er trolig gjort senere. Øyvind Anker (Ibsen 1979–81, b. 1, 315; b. 2, 96) antar at notatet er av Frans Hedberg, og at det omtalte brevet fra [P. Anders J.] Willman kan ha vært til Ibsen. Notatet er imidlertid av Harald Molander, som gav ut en oversettelse av Kjærlighedens Komedie i 1888, jf. Oversettelser i Ibsens levetid ovenfor. Brevet er fra Willman til Molander og finnes i Kungliga biblioteket, Stockholm (KBS KB1/L 133).
PROVENIENS.
Nasjonalbiblioteket, Oslo, mottok eksemplaret fra Nationaltheatret i 1949.
